Mer og mer lurer jeg på hvorfor vi bygde en verden der så mye samfunnsdiskurs foregår inne i en håndfull gigantiske digitale kjøpesentre.
Så la oss snakke om Facebooks beslutning om å deaktivere sidene og personlige kontoene som er knyttet til Ad Observatory -prosjektet ved New York University, som tok data som var frivillig av villige Facebook -brukere og analyserte det i et forsøk på å bedre forstå valget i 2020 og andre emner i allmenn interesse.
I ett hjørne har du akademiske forskere som jobber med å forstå plattformens effekter på vårt demokrati. I den andre har du et selskap som er rammet av nesten to tiår med personvernskandaler og bøter, for alltid redd for at en Cambridge Analytica -oppfølger lurer et sted på plattformen.
Jeg skrev først om denne saken i oktober, da Facebook sendte sin første opphør-og-avstå varsel til forskerne. Problemet gjaldt en nettleserutvidelse opprettet av et NYU -team som, hvis installert, samler inn data om annonsene du ser på Facebook, inkludert informasjon om hvordan disse annonsene er målrettet. Facebook gjør allerede lignende data offentlig tilgjengelig gjennom sitt online annonsearkiv, men NYU -forskerne sier at de er ufullstendige og noen ganger unøyaktige – blant annet sier de at mange politiske annonser aldri blir merket som sådan.
Ingen jeg har snakket med på Facebook tror at NYUs arbeid ikke er grunnleggende i allmenn interesse. Andre medier for politisk reklame tillater ikke at kampanjer målrettes mot velgere med nesten presisjonsnivået som Facebook gjør, og den vedvarende troen på at Facebook svingte valget i 2016 til Donald Trump, førte til økt granskning av selskapets annonsepraksis i 2020. Det er ikke rart akademikere ønsker å studere plattformen.
I påvente av denne interessen, etablerte selskapet Facebook Open Research and Transparency -plattformen tidligere i år. Men som de fleste av selskapets akademiske partnerskap, har FORT blitt kritisert for å være for begrenset etter Facebooks syn. Når det gjelder valget, vil det for eksempel bare gi data fra de 90 dagene før valgdagen – til tross for at presidentkampanjen varte godt over et år. Forskere sier dessuten at FORT krever at forskere får tilgang til data på en bærbar datamaskin levert av Facebook, og forhindrer dem i å bruke sine egne maskinlæringsklassifiseringer og andre verktøy for tilgjengelige data.
da NYC mottok cease-and-desist, planla de å ignorere det
Det var derfor, da NYU-teamet mottok det cease-and-desist i fjor høst, sa de at de hadde tenkt å ignorere det. “Det eneste som ville få oss til å slutte med dette ville være hvis Facebook ville gjøre det selv, noe vi har oppfordret dem til å gjøre,” sa forsker Laura Edelson til The Wall Street Journal.
Facebook sa at det ikke ville forby NYU før i god tid etter valget, og var tro mot ordene. Men tirsdag kveld droppet selskapet hammeren på NYU -teamet. “Vi tok disse tiltakene for å stoppe uautorisert skraping og beskytte folks personvern i tråd med personvernprogrammet vårt under FTC -ordren,” sa Mike Clark, en produktstyringsdirektør, med henvisning til Facebooks samtykkedekret fra Federal Trade Commission.
Alex Abdo, advokat for NYU -forskerne, fortalte meg at han ble overrasket over Facebooks handlinger.
“På den ene siden er det ikke overraskende – på den annen side er det helt sjokkerende at Facebooks svar på forskning som publikum virkelig trenger akkurat nå, er å prøve å stenge det,” sa han i et intervju. “Personvern i forskning og sosiale medier er et virkelig vanskelig spørsmål. Men svaret kan ikke være at Facebook ensidig bestemmer. Og det er ikke et uavhengig forskningsprosjekt der ute som respekterer brukernes personvern mer enn Ad Observer. ”
Så la oss snakke om personvern. Ad Observer var designet for å samle inn data om individuelle annonser og personene de ble målrettet mot, og også for å anonymisere disse dataene. Mozilla, den ideelle organisasjonen bak Firefox -nettleseren, gjennomgikk utvidelsens kode og samtykkestrøm og anbefalte til slutt folk å bruke den.
“Vi bestemte oss for å anbefale Ad Observer fordi våre anmeldelser forsikret oss om at det respekterer brukernes personvern og støtter åpenhet,” sa Marshall Erwin, selskapets sikkerhetssjef i et blogginnlegg. “Den samler ikke personlige innlegg eller informasjon om vennene dine. Og den kompilerer ikke en brukerprofil på sine servere. ”
Du vil sannsynligvis ikke bli overrasket over å vite at Facebook ser det annerledes. Til tross for hvor langt forskerne har gått her, fortalte selskapet meg, samler Ad Observer fortsatt data som noen brukere kan motsette seg. Hvis en person betaler for å øke et innlegg, for eksempel for en innsamling, havner informasjon inkludert brukerens navn og bilde i NYU -forskernes hender. Ad Observer kan også samle inn lignende informasjon fra kommentarer til annonser. Og Facebook sier informasjon hentet fra en annonse “hvorfor ser jeg dette?” panelet “kan brukes til å identifisere andre mennesker som interagerte med annonsene og bestemme personlig informasjon om dem.”
I noen av disse tilfellene ser den faktiske skaden på brukeren ut til å være ekstremt liten, hvis du kan kalle det en skade i det hele tatt. Men Facebook sier at det er i strid med reglene deres, og de må håndheve disse reglene, ikke minst fordi Cambridge Analytica var en historie om en forsker med tilsynelatende gode intensjoner som til slutt solgte dataene han samlet inn og som uten tvil skapte den største skandalen i selskapets historie. < /p> Cambridge Analytica handlet om en forsker med tilsynelatende gode intensjoner
Det er av den grunn at jeg i det minste har litt empati for Facebook her. Selskapet er kontinuerlig under ild for måten det samler inn og bruker personopplysninger på, og her har du et tilfelle der selskapet prøver å begrense datainnsamlingen, og mange av de samme kritikerne som fremdeles tar Cambridge Analytica på Twitter i tre år senere argumenterer samtidig for at Facebook har en moralsk forpliktelse til å la Ad Observatory skli.
Men å la ting skli er egentlig ikke i ånden til General Data Protection Regulation, Californias egen personvernlov. , og en rekke andre personvernregler. (Som en smart person sa det på vår sidekanalserver: “GDPR har ikke et generelt forskningsfritak.”)
I motsetning til tidligere rapportering argumenterer ikke Facebook for at Ad Observer bryter FTS -godkjennelsesdekretet, sa det til meg. Men selskapet har i det minste noen gode grunner til å forhindre storskraping av data som den typen NYU-forskerne representerer. Fremveksten av Clearview AI, et dystopisk overvåkingsselskap som bygde ansiktsgjenkjenning delvis ved å samle offentlig tilgjengelige bilder på Facebook, har gjort saken på en visceral måte i år.
Selv om kampen mellom NYU og Facebook ble stygg denne uken, tror jeg det er noen åpenbare (men vanskelige) veier fremover.
Den ene er at Facebook kan utvide sine nåværende dataeksportverktøy slik at oss til å bidra med dataene våre til prosjekter som Ad Observer frivillig, men på en enda mer personvernbeskyttende måte. For å høre Facebook fortelle det, hvis NYUs nettleserutvidelse samlet bare en håndfull færre typer data, kan det ha vært velsmakende for selskapet.
Hvis du tror at brukerne har rett til å diskutere sine personlige erfaringer på Facebook, tror jeg at du også bør være enig i at de har rett til å frivillig personopplysninger som taler til den opplevelsen. Av Facebooks natur vil alles personlige opplevelse ha mange andre potensielt ikke-samtykkende venners data pakket inn i det også. Men selskapet lar meg allerede eksportere mine venners data – når de merker meg i kommentarer, sender meg Facebook -meldinger og så videre. Selskapet er allerede langt nærmere å finne ut en måte å la meg dele denne informasjonen med forskere enn det kan virke.
Et annet alternativ – sjelden brukt i USA – er at kongressen kan vedta en lov. Det kan for eksempel skrive nasjonal personvernlovgivning og lage en dedikert utskjæring for kvalifiserte akademiske forskere. Det kan kreve at plattformer avslører mer data generelt, til akademikere og alle andre. Det kan opprette et føderalt byrå dedikert til tilsyn med elektroniske kommunikasjonsplattformer.
Alternativet, som alltid, er å vente på at plattformer regulerer seg selv-og kontinuerlig bli skuffet over resultatet.
NYU-Facebook-spytten skulle alltid ende på stedet vi finner det i dag: Ingen av sidene hadde noe godt insentiv til å gå tilbake. Men vi har alle grunn til å håpe at forskere og teknologiselskaper kommer bedre til rette. For mye står på spill for at plattformene skal forbli en svart boks for alltid.
“Du skulle tro at de ville kunne skille mellom Cambridge Analyticas of the world og god tro , forskere som respekterer personvernet i verden, ”sa Abdo til meg. “Hvis de ikke kan gjøre det, så er det virkelig ikke noe håp om uavhengig forskning på Facebooks plattform.”
Hvis Facebook ikke kan – eller ikke vil – gjøre dette skillet, Kongressen bør gjøre det for dem.
Denne spalten ble utgitt sammen med Platformer, et daglig nyhetsbrev om Big Tech og demokrati.
< /p>