Overvåkningskameraer er utplassert mye over hele landet , og Storbritannias praksiskodeks er utformet for å sikre at de alltid brukes av de riktige grunnene, og uten å påvirke innbyggernes personvern.
Bilde: Kirill Kudryavtsev/AFP/Getty Images
Den britiske regjeringen har oppdatert reglene for bruk av overvåkningskameraer fra lokale myndigheter og politi, i et forsøk på å ta opp noen av bekymringene som har blitt reist de siste årene – spesielt om teknologi for ansiktsgjenkjenning.
Den nye Code of Practice for Surveillance Camera er en forbedret versjon av koden som ble publisert i 2013, og er første gang dokumentet har blitt endret på åtte år.
Koden gir veiledning om bruk av kamerasystemer som tar opp eller viser bilder for overvåkingsformål. CCTV -kameraer, for eksempel, er inkludert, sammen med automatisk nummerskiltgjenkjenning (ANPR) -teknologi, og ethvert system som brukes til å lagre eller behandle informasjonen som er innhentet fra disse enhetene.
Overvåkningskameraer er utbredt i stor grad på tvers av land, og retningslinjene er utformet for å sikre at de alltid brukes av de riktige grunnene, og uten å påvirke innbyggernes personvern.
Den nye koden ligner stort sett sin forgjenger: overvåkningskamera -systemer bør alltid brukes til legitime formål, for eksempel nasjonal sikkerhet eller forebygging av uorden eller kriminalitet; de bør komme med åpenhet og krav om ansvarlighet; og teknologien må regelmessig kontrolleres for å sikre at den er i samsvar med standarder.
Den viktigste endringen i koden gjelder bruk av teknologier for ansiktsgjenkjenning (LFR) av politifolk. Der de tidligere reglene ga lite veiledning om LFR, tydeliggjør den nye versjonen noen av kriteriene som bør styre politiets utbredelse av teknologien.
LFR brukes vanligvis av politiet til å finne kriminelle de søker, ved å sammenligne live kamerastrøm av ansikter mot en forhåndsbestemt overvåkningsliste. Når teknologien identifiserer en mulig match til en person av interesse, genererer den et varsel, slik at politiet kan sette inn offiserer i sanntid.
Den nye koden sier at offiserer bare skal distribuere LFR for lovlige politimessige formål, etter en autorisasjonsprosess – og at de skal publisere både kategoriene mennesker som er inkludert på overvåkningslisten og kriteriene som implementeringen av teknologien er basert på.
Alle data som ikke gir et varsel mot noen på overvåkningslisten, bør slettes umiddelbart. Politifolk må også vurdere eventuelle potensielle negative virkninger som LFR kan ha på beskyttede grupper.
LFR -utfordringer
Ifølge overvåkningskamerakommissæren ble veiledningen om LFR lagt til for å gjenspeile en siste utfordring mot bruk av teknologien av South Wales Police.
I fjor vant Ed Bridges, som er bosatt i Cardiff, en rettssak mot South Wales Police (SWP) etter at han klaget på at han ble filmet uten hans samtykke av en varebil for ansiktsgjenkjenning. Ifølge Liberty, som fungerte som advokater for Bridges, har teknologien blitt brukt av SWP ved mer enn 60 anledninger siden 2017, og kan ha tatt sensitive ansiktsbiometriske data fra 500 000 mennesker uten deres samtykke.
Retten fant at bruken av LFR krenket personvernsrettigheter, databeskyttelseslover og likestillingslover, og at det var nødvendig med strengere regler for å håndtere implementering av ansiktsgjenkjenningsteknologi.
Bridges sak var ikke den første som utfordret politiets innsetting av LFR. I 2019 startet informasjonskommissærens kontor (ICO) en undersøkelse av bruken av ansiktsgjenkjenningsteknologi ved King's Cross i London, med henvisning til den potensielle trusselen mot personvernet som de LFR-utstyrte kameraene utgjør.
På den tiden skrev informasjonskommissær Elizabeth Denham at politiets styrkes vedtakelse av LFR bør bremse og uttalte at eksisterende lover ikke var tilstrekkelige for å sikre en etisk utbredelse av teknologien.
Den oppdaterte overvåkningskameraet til praksis har ikke falt for døve ører. “Den siste oppdateringen av Surveillance Camera of Practice Code gir viktig tilleggsveiledning for bruk av biometriske teknologier som levende ansiktsgjenkjenning i overvåkningskameraer,” sa en uavhengig forskningsorganisasjon Ada Lovelace Institute i en uttalelse.
“Imidlertid må det fortsatt gjøres mye mer for å sikre at reglene om bruk av en så kraftig og kontroversiell teknologi som levende ansiktsgjenkjenning er klare, omfattende og gir tilstrekkelig beskyttelse mot potensielle skader.”
En nylig undersøkelse utført av Ada Lovelace Institute blant 4000 voksne i Storbritannia fant at mens mange støtter bruk av ansiktsgjenkjenning i sammenhenger som politiarbeid, ønsker mer enn halvparten (55%) at regjeringen begrenser hvordan den kan brukes.
Den oppdaterte praksisregelen går ikke langt nok til å tydeliggjøre teknologiens grenser, sa instituttet, som viser at de eksisterende rettslige rammene for bruk av LFR i Storbritannia ikke er hensiktsmessige og ikke har holdt tritt med teknologiske fremskritt.
Tamara Quinn, en datapersonvern -spesialist i det internasjonale advokatfirmaet Osborne Clark, er enig. “Ordlyden i utkastet til retningslinjer for praksis gir ikke i nærheten av den typen detaljer som politistyrker må vurdere når de distribuerer ansiktsgjenkjenning live,” sier Quinn til ZDNet og legger til at det er viktig å innse at det er annen nyttig informasjon der ute , for eksempel uttalelsene fra informasjonskommissæren.
Teppeforbud?
Noen advokatgrupper har oppfordret til å forby teknologien helt. Tidligere i år åpnet for eksempel College of Policing en offentlig høring om bruk av LFR, som en koalisjon bestående av Privacy International, Liberty, Defend Digital Me, Open Rights Group og Big Brother Watch svarte med å etterlyse et totalforbud mot teknologien. Koalisjonen argumenterte for at LFR 'aldri' kan distribueres trygt i offentlige rom.
Og ideell organisasjon AccessNow har lenge tatt til orde for et globalt forbud mot ansiktsgjenkjenning og andre verktøy for biometrisk anerkjennelse, og hevdet at disse teknologiene muliggjør masseovervåking og utgjør en trussel mot menneskerettigheter og sivile friheter. Mer enn 200 organisasjoner i sivilsamfunnet, aktivister og eksperter har nå sluttet seg til AccessNows kampanje 'Ban Biometric Surveillance'.
En talsperson for hjemmekontoret sa til ZDNet: “Regjeringen er forpliktet til å gi politiet myndighet til å bruke ny teknologi for å holde offentligheten trygg, samtidig som den opprettholder offentlig tillit, og vi konsulterer for tiden om overvåkingskameraet.”
“Alle brukere av overvåkningskamera -systemer inkludert live ansiktsgjenkjenning (LFR) er pålagt å overholde streng databeskyttelseslovgivning.”
Rundt om i verden ser noen regjeringer også på å implementere sterkere regulering av LFR. I april i fjor publiserte EU for eksempel utkast til forskrifter for bruk av kunstig intelligens, som inkluderte et forbud mot ansiktsgjenkjenning når det brukes i offentlige rom, i sanntid og av rettshåndhevelsesorganer – selv om noen unntak ble kritisert som smutthull.
Den britiske regjeringen tar nå imot kommentarer til den oppdaterte praksisregelen, med den hensikt å legge dokumentet for parlamentet sent på høsten.
Relaterte emner:
Government Digital Transformation CXO Internet of Things Innovation Enterprise Software 