Menneskelig hukommelse er feilbar. Det er derfor forsvarsadvokater liker å aldre sakene sine-og derfor var aktorene så frustrerte over de mange forsinkelsene i å prøve Elizabeth Holmes for sin rolle i det mislykkede blodprøveselskapet Theranos. Gitt nok tid, glemmer folk ting. Det kan åpne døren for rimelig tvil.
Flere ganger på fredag, hans fjerde vitnesbyrd, ble tidligere laboratoriedirektør i Theranos, Adam Rosendorff, spurt om detaljer i møter og husket dem ikke. Men Lance Wade, forsvarer for Elizabeth Holmes, var i stand til å lage minutter fra et møte, en Powerpoint -presentasjon og gamle e -poster som fikk Rosendorff til å se mindre pålitelig ut.
Å få Rosendorff til å se upålitelig ut, er viktig for Holmes 'forsvar
Men ikke mye mindre pålitelig.
Å få Rosendorff til å se upålitelig ut, er viktig for Holmes forsvar. Rosendorff ga avgjørende vitnesbyrd om å bli satt på sidelinjen, om å ikke stole på noen Theranos -tester og Holmes 'direkte kunnskap om problemene i Theranos' kliniske laboratorier. Forsvarets strategi er å klandre Theranos ’laboratoriedirektører for problemene i klinikken – flytte skylden bort fra Holmes. Rosendorff koblet henne direkte til problemene, og viste at han ikke kunne være ansvarlig for beslutninger han ikke var klar over.
Forsvarets jobb var da å prøve å sløve det vitnesbyrdet. Ta for eksempel testene for graviditet, hCG. Du husker kanskje at Rosendorff hadde bestilt-ikke minst i en e-post-at alle tester skulle kjøres på en FDA-godkjent enhet. Men det ble ikke gjort, viste påtalemyndigheten.
I dag så vi e -postmeldinger som fortalte Rosendorff at Edison skulle brukes til graviditetstest, noe Rosendorff vitnet om at han ikke visste om. Det virker som om han har glemt.
Det virker som om han har glemt
Også i direkte vitnesbyrd skrev Christian Holmes, Elizabeths bror, til henne at han kom med mange pasientklager – på en tråd med e -poster som Rosendorff ikke var inkludert i. Konklusjonen jeg gjorde fra den direkte undersøkelsen var at klagene var fordi testene ikke var nøyaktige. Men e -postmeldinger som ble vist i dag i retten antydet at klagene i det minste delvis var fordi reagenser var på restordre. Så det ser mindre ille ut for Holmes.
På den annen side var Rosendorff heller ikke inkludert i disse e -postene, og vitnet om at han ikke var klar over restordreproblemet.
Alt dette understreker Rosendorffs klage på at han ble satt på sidelinjen i visse avgjørelser. Wade gjorde imidlertid et direkte forsøk på å undergrave det. Retten ble vist en e -postmelding fra Balwani fra juni 2014 om at Rosendoff var “ekstremt frustrert over at han som laboratoriedirektør ikke blir holdt i løkken.” E -posten handlet tydeligvis om forsknings- og utviklingseksperimenter som ble kjørt i laboratoriet hans, og så ut til å være en irettesettelse for visepresident Daniel Young, som svarte at han oppdaterte Rosendorff senere.
Rosendoff var “ekstremt frustrert over at han som laboratoriedirektør ikke blir holdt i løkken.”
Forsvarets gambit for å få Rosendorff til å se dårlig ut – ved å antyde at Theranos raskt reagerte på problemene hans – holdt seg ikke helt. Vi har nå en samtidig e -post om Rosendorffs frustrasjon over å bli utelatt, noe han akkurat hadde klaget på ved sin direkte undersøkelse. Og selv om det ser ut til å ha blitt løst i dette spesifikke tilfellet, betyr det ikke at det er løst andre steder.
Wade hadde bedre hell på andre emner. Et sentralt problem har vært ferdighetstesting, et lovkrav for laboratoriet for å sikre at testresultatene er nøyaktige. I den direkte eksamen vitnet Rosendorff om at ledelsens uvilje til å utføre disse testene var en viktig grunn til at han sluttet. Tidligere denne uken demonstrerte Wade at ferdighetstester hadde blitt utført på FDA-godkjente maskiner. Det var bare Edisons som manglet.
Rosendorff hadde tidligere vitnet om at selv om han hadde laget en plan for ferdighetstesting, ble den ikke implementert. Den planen ble utarbeidet i desember 2013. Protokoll fra et møte viste at ledelsen diskuterte den i mars 2014.
Igjen, dette kuttet ikke akkurat Rosendorff – det faktum at det tok tre måneder før ledelsen kan diskutere det, støtter han hans beretning om at de drar føttene.
Det som virker mer tvilsomt er et Powerpoint -dekk fra april 2014 som Rosendorff godkjente. Dekket ble laget – på forespørsel fra Balwani – av en ansatt Rosendorff under tilsyn.
“Hadde du grunn til å stille spørsmål ved nøyaktigheten av dette lysbildedekket da du mottok det?”
Lysbildene vi ble vist var ikke spesielt tekniske, men de understreket at Theranos ikke hadde noen likegruppe for sammenligning. På grunn av det var normal ferdighetstesting ikke hensiktsmessig – og noen av agentene i standard ferdighetstestprøver var heller ikke riktige til bruk på Theranos -enheter. Alternativet Theranos hadde utviklet var overlegen av denne grunn, sa lysbildene.
“Hadde du grunn til å stille spørsmål ved nøyaktigheten til dette lysbildedekket da du mottok det?” Spurte Wade.
Det var en lang stillhet.
“Jeg tror lysbildedekselet gjenspeiler det jeg hadde skrevet” i dokumentene, Rosendorff sa.
Kanskje Wades minst vellykkede øyeblikk var et forsøk på å antyde at Rosendorff var dårlig på jobben sin fordi han ikke returnerte legesamtaler raskt nok. Vi så en e -postutveksling fra oktober 2014, kort tid før Rosendorff forlot Theranos, der en kundeservicerepresentant nektet ham til å ringe en lege han hadde lovet å gjøre en uke før.
“Har jeg en uavhengig erindring da jeg sendte denne e -posten fra for syv år siden?
I en annen e -post, også fra oktober 2014, foreslår Rosendorff at Christian Holmes bør håndtere samtalen. Wade påpekte nøyaktig at dette var det Rosendorff vitnet om ikke skulle skje. Men eposten skjedde også omtrent en måned før Rosendorff dro. Rosendorff vitnet om at han ikke hadde en god forklaring å gi til legen – eller minst en han følte seg komfortabel med – og med en fot ut døren, ja, jeg kan se hvorfor han lot Christian håndtere det. Wade påpekte at dette skjedde noen ganger i løpet av denne perioden.
Jeg aner ikke om Wade noen gang har sagt opp jobben i frustrasjon, men det har jeg absolutt, og jeg tror i hvert fall noen jurymedlemmer også. Var jeg nøye engasjert i arbeidet mitt de siste ukene før jeg sluttet? Absolutt ikke. Jeg hadde gitt opp å prøve å endre tingene jeg trodde var feil, og hadde også gitt opp å bry meg om arbeidet mitt. Alternativet var elendighet.
Det var mindre krangling enn tidligere denne uken, selv om Wade på et tidspunkt spurte Rosendorff om hvilken tid han hadde sendt en e -post til Holmes og fått et skarpt svar. “Har jeg en uavhengig erindring om da jeg sendte denne e -posten for syv år siden?” Spurte Rosendorff. “Nei jeg gjør ikke.” Det var også et møte på Holmes ’kalender som Rosendorff ikke husket.
Aldring av saken ga Wade tid så Rosendorff kunne glemme. Det betyr også at et sentralt vitne, George Shultz, nå er død. Likevel er minner om ubehagelige opplevelser mye sterkere enn minner om hyggelige. Det er akkurat slik menneskelig hukommelse fungerer. Rosendorffs hukommelse kan ha dimmet over tid, men jeg antar at de klare flekkene har å gjøre med de tingene som opprørte ham mest.