Skrevet av Campbell Kwan, journalist Campbell Kwan Journalist
Campbell er journalist for ZDNet, og dekker teknologiens innvirkning på tvers av spekteret av myndigheter, lover og reguleringer.
Full bio 10. desember 2021 | Emne: Sikkerhet
Et parlamentarisk fellesutvalg vurderer for tiden om sosiale medieplattformer bør reguleres som leverandører av transporttjenester gitt mengden kommunikasjon og innhold som sendes gjennom dem.
Ulike eksperter har fremlagt for komiteen at sosiale medieplattformer som Facebook er av en så betydelig skala og er så unikt relevante for problemet med online utnyttelse av barn at de bør underkastes ytterligere gransking, for eksempel å bli regulert som leverandører av transporttjenester.
Betraktningene er en del av Parlamentary Joint Committee on Law Enforcement sin undersøkelse av Australias rettshåndhevelsesevne i forhold til utnyttelse av barn.
Under en felles parlamentarisk høring på fredag sa Meta til komiteen at den mener Australias rammeverk for rettshåndhevelse som arbeider med sosiale medieplattformer for å oppdage materiale om overgrep mot barn allerede er tilstrekkelig, og at tilleggsklassifiseringen kan være overflødig.
“Vi har satt opp en dedikert portal, vi har et dedikert team for å ha kontakt med rettshåndhevelse, og så kan vi avsløre det vi kaller grunnleggende abonnentinformasjonsdata ganske raskt gjennom den prosessen. Vi har åpenbart nødkanaler hvis det er noen trussel mot livet; enten vi avslører proaktivt, eller så kan politiet be oss om hjelp gjennom disse nødprosessene,” sa Mia Garlick, direktør for offentlig politikk i Meta Australia New Zealand Pacific Islands.
“Så jeg antar at fra hvor [Meta] sitter når det gjelder vårt engasjement med rettshåndhevelse, føler vi at det allerede er en god måte å komme dit på, og at det kanskje ikke er nødvendig å flikke på definisjoner i teleloven når vi har evnen til å jobbe konstruktivt gjennom de eksisterende rammeverkene.»
Mens eSafety-kommissæren i forrige måned sa at sosiale medieplattformer først og fremst har gjort en god jobb med å fjerne avskyelig voldelig materiale, bemerket den i sitt innlegg til komiteen at tilnærmingen til å oppdage og fjerne materiale om overgrep mot barn er annerledes delvis på grunn av denne typen innhold hovedsakelig distribueres gjennom private kommunikasjonskanaler.
Det offentlige byrået sa også at etter hvert som flere sosiale medieplattformer beveger seg mot kryptert kommunikasjon, kan denne dynamikken effektivt skape “digitale gjemmesteder”. Den delte sin bekymring for at plattformer også kan hevde at de er fritatt for ansvar for sikkerhet fordi de ikke kan handle på det de ikke kan se.
eSafety-nettinnholdssjef Alex Ash fortalte komiteen i går ettermiddag at en drift mot kryptert kommunikasjon fra store sosiale medieplattformer ville gjøre etterforskning av alvorlig seksuelle overgrep og utnyttelse av barn på nett vanskeligere. Han la imidlertid merke til at i tilfeller der eSafety var i stand til å oppdage slikt materiale på sosiale medieplattformer, har plattformene vært samarbeidsvillige og raske til å svare på dette flaggede materialet.
For å møte disse bekymringene angående det økende skiftet mot kryptert kommunikasjon, søkte komiteen fredag konsultasjon om fordelene ved at kommunikasjon til og fra mindreårige i alderen 13-18 år er unntatt fra kryptering fra et teknisk synspunkt, samt om et slikt rammeverk var teknisk mulig.
Metas sikkerhetssjef Antigone Davis sa at selv om det kan være mulig å lage et delvis krypteringssystem, mener hun at det vil gå på bekostning av å undergrave kryptering for andre personer som engasjerer seg på plattformen. Som et kontrapunkt sa Davis at selskapet hennes tror det ville være mulig å bygge inn beskyttelse i en kryptert tjeneste gjennom mekanismer som å muliggjøre uskarphet av bilder, hindre folk i å kunne kontakte mindreårige, noe som gjør det lettere for brukere å rapportere materiale om overgrep mot barn, og bruke ikke-kryptert informasjon for å fange opp personer som sprer materiale om overgrep mot barn.
“Selv om de kan tilsløre noe av det de gjør, det vi finner er at de legger igjen spor, de legger igjen det du kanskje tenker på som oppfordringer. Så du kan for eksempel se folk ha denne typen interesse, provosert seksualiserte kommentarer under mindreårige, eller du kan se hva som vil se ut som en ufarlig samling av mange bilder av mindreårige som virker uskyldige … så det er muligheter for å faktisk bruke disse brødsmulene,” sa Davis.
Communications Alliance programleder Christiane Gillespie-Jones, som også dukket opp for komiteen, ga et litt annet bilde av hvordan kryptert kommunikasjon kan påvirke rettshåndhevelsens evne til å oppdage materiale om overgrep mot barn.
Mens Gillespie-Jones var enig i Metas holdning om at kryptert kommunikasjon var viktig for brukernes personvern, etter å ha blitt avhørt om dets innvirkning på oppdagelse av barnemishandlingsmateriale, erkjente Gillespie-Jones muligheten for at kryptert kommunikasjon kunne gjøre at visst barnemisbruksmateriale ikke lenger kan oppdages.
Når det gjelder hvor mye vanskeligere kryptert kommunikasjon vil legge til for å oppdage slikt materiale, sa Gillespie-Jones at dette foreløpig ikke kan kvantifiseres.
Relatert dekning
Nettsikkerhet og ende-til-ende-kryptering kan eksistere side om side, sier databeskyttelsesvakt. Men hvordan? Australias foreslåtte antitrolllover vil kreve at sosiale medieplattformer avslører personlige brukerdetaljer for ærekrenkelsessøksmål
Sosiale medieplattformer trenger klageordninger for å unngå ærekrenkelse under den australske antitrollloven
eSafety mener nettplattformer har gjort det bra i fjerning av avskyelig voldelig innhold så langt
Digital Rights Watch forsvarer sosiale medieplattformers innsats for å fjerne terrorinnhold
Tekniske giganter, teleselskaper og Digital Rights Watch ønsker klarhet i overvåkingskravene for voldelig avskyelig innhold på nettet
Australia | Sikkerhets-TV | Databehandling | CXO | Datasentre