Tiernan Ray-bidragsforfatter
Bidragende skribent
Full bio 23. desember 2021 | Emne: Digital helse og velvære
Siden kunngjøringen av en variant av SARS-CoV-2-viruset 26. november, har forskere beveget seg på flere fronter for å måle alvorlighetsgraden av sykdommen forårsaket av den nye varianten, men også dens sannsynlighet for å motstå eksisterende vaksiner.
En studie publisert mandag av bioteknologifirmaet Vir Biotechnology i Sveits, i samarbeid med flere forskningsinstitusjoner, antyder at noen monoklonale antistoffer utviklet for å bekjempe COVID-19 kan fungere bedre når de har det forskerne kaller “bredt nøytraliserende” tendenser, noe som betyr at de gjenkjenner mange deler av det muterte viruset.
“Påfallende nok fant vi tre potente nøytraliserende mAbs som binder seg til RBM som ikke er påvirket av Omicron-mutasjoner,” skriver hovedforfatter Elisabetta Cameroni fra Vir, sammen med dusinvis av samarbeidende forfattere fra University of Washington i Seattle, Washington University i St. Louis, Università di Milano, Institutt for medisinsk vitenskap i Tokyo, og flere andre forskningsinstitusjoner, i artikkelen, “Bredt nøytraliserende antistoffer overvinner SARS-CoV-2 Omicron antigenskifte,” lagt ut på BioarXiv pre-print server.
Forfatterne konkluderer med at antistoffer som virker “bredt”, betyr at de gjenkjenner deler av viruset som ikke endres, kan være et nøkkelvåpen mot mutasjoner.
Oppgaven er ennå ikke fagfellevurdert, og derfor bør resultatene sees med forsiktighet.
Også: COVID-19-studien finner at enkelte individer som både er blitt friske og vaksinerte opprettholder god immunitet mot Omicron-varianten
Antistoffer er et av kroppens mest utbredte forsvar mot virus. Hvis du har fått COVID-19 og blitt frisk, kan en måte du kan finne ut at du har hatt det på, via en antistofftest som indikerer tilstedeværelsen av antistoffer i blodet, hvorav den vanligste er immunglobulin G, eller ” IgG.”
Legemiddelfirmaer lager en form for antistoffer kjent som monoklonale antistoffer som kan være spesifikke i det de målretter mot i et virus eller annet patogen – et gitt mål, eller “epitop”, som det er kjent.
Elementet til Omicron som har slått forskere er hvor mye det har mutert i forhold til de fire foregående stammene av viruset. Spesielt har piggproteinet, der det “reseptorbindende domenet” bor, gjennomgått mer enn tretti transformasjoner fra sin form i tidligere varianter.
Denne spredningen av mutasjoner kan muliggjøre det som kalles “immunflukt”, hvorved viruset ikke bare er mer overførbart, men er bedre i stand til å unngå antistoffresponsen.
Siden den dukket opp, har Omicron skapt alarm på grunn av hvor raskt den sprer seg.
U.S. Centers for Disease Control kunngjorde mandag at Omicron nå utgjør 73 % av USAs tilfeller av SARS-CoV-2, opp fra 13 %. Det tempoet har overgått CDCs forventninger, ifølge The Financial Timess Peter Wells og Kiran Stacey.
RBD er hovedmålet for antistoffer som kan blokkere virusets aktivitet, og derfor prøver forskere å finne ut i hvilken grad mutasjonene lar viruset unnslippe antistoffenes nøytraliserende effekter.
Ulike monoklonale antistoffer kan målrette mot deler av “reseptorbindingsdomenet” til spikeproteinet til SARS-CoV-2 som ikke endres til tross for Omicrons mange mutasjoner.
Cameroni et al.
I Vir-studien fortsatte forskerne i flere stadier.
De testet først blodsera fra både friske og vaksinerte individer, inkludert alle personer som representerte de viktigste tilgjengelige vaksinene, inkludert Moderna «mRNA-1273», Pfizer/BioNtech «BNT162b2» og AstraZeneca «AZD1222».
Forskerne noterte et generelt tap av immunitet hos både de restituerte og de vaksinerte individene, inkludert med noen som ikke viste immunrespons, og noen viste immunresponser som var opptil 44 ganger mindre potente.
Interessant nok bemerker forskerne at det var en “utvidelse” av immunresponsen for de individene som både hadde kommet seg etter COVID-19 og også blitt vaksinert.
Det gjenspeiler funn i en studie publisert denne uken av forskere ved Stockholms Karolinska Institute.
Som forfatterne skriver,
Interessant nok var denne nedgangen mindre uttalt for vaksinerte individer som tidligere var infisert (5 ganger), i samsvar med utvidelse av antistoffresponser som en konsekvens av affinitetsmodning drevet av flere antigene stimuleringer.
Deretter testet de virkningen av 44 forskjellige monoklonale antistoffer mot Omicron in vitro, altså i laboratoriet, ikke hos mennesker. Forskerne syntetiserte et “pseudovirus” av Omicron, en versjon utarbeidet i laboratoriet ved å høste fra “frø”-celler, en prosess kjent som pseudotyping av vesikulær stomatittvirus (VSV) som er vanlig ved studier av patogener.
Opp mot de syntetiserte partiklene av virus testet de åtte monoklonale antistoffer som er «for øyeblikket autorisert eller godkjent». De la merke til at bare ett av de monoklonale antistoffene beholdt noen effekt, kalt sotrovimab. Det er bemerkelsesverdig fordi det ikke retter seg mot RBD i piggproteinet. I stedet virker den ved å “målrette mot ikke-RBM-epitoper som deles på tvers av mange sarbecovirus, inkludert SARS-CoV.”
Forfatterne gjorde deretter en test på 36 andre monoklonale antistoffer. De fleste av disse mislyktes, men spesielt tre “beholdt kraftig nøytraliserende aktivitet mot Omicron.” Ytterligere to «beholdt aktivitet mot Omicron», skriver de.
Nøkkelen er at alle seks, inkludert sotrovimab, retter seg mot deler av RBD som ikke endres. “Disse mAbs gjenkjenner fire antigene steder i RBD som er bevart i Omicron og andre sarbecovirus,” skriver de.
Utsiktene, skriver forfatterne, er at “Samlet sett kan disse dataene lede fremtidige anstrengelser for å utvikle SARS-CoV-2-vaksiner og terapier for å motvirke antigenskifte og fremtidige zoonotiske sarbecovirus-søl.”