Rapper Vince Staples gitt ut sitt siste album FM! i dag, og det er stappfulle av sertifisert slappers. Musikkvideoen til “MORO!,” en av FM!’s single, foregår i sin helhet i Google Maps. (Realistisk, det er i en UI som ser ut som Google Maps, men uansett.) I videoen, Stifter gir oss en Street View tur i nabolaget han vokste opp i og fortsatt rapper om: Ramona Park-området i Long Beach, California.
Videoen åpnes ved å zoome inn på vår Google Earth-størrelse planet, og det plops oss — med Google Maps’ liten gul mann — på en ubestemmelig street i “Norfy, California.” Det ser vi Stifter posere foran grupper av barn dans, rent hans joggesko med en tannbørste og blekemiddel, snuble over et ran i fremgang, gå av en scene av politiets brutalitet, og, til slutt, dans med sitt mannskap ved inngangen til Ramona Park.
Videoen holder rare visuelle gjenstander som Google kameraer lage når Street View kartet er flyttet, inkludert glitchy organer som skjer når mennesker beveger seg som kameraet gå av og programmet er rart, hakkete bevegelser som skjer når du klikker på en pil i street-level vise. (Effekten minner om Google Maps sprell folk pleide å spille når kartlegging kjøretøy som kom til deres nabolag.)
Teknologi formidler avstanden mellom kulturer
Refrenget av sangen beskriver hvorfor videoen er ikke bare et virvar av historier stablet oppå hverandre: “Vi vil bare ha det gøy / Vi ikke ønsker å knulle opp nothin’,” Stifter starter. Han så slår det opp halvveis: “det Gøy, vi ikke ønsker å knulle opp nothin’ / Og vi kan ikke gi faen ’bout nothin'”, som negler freewheeling nihilisme av gode mennesker fast i umulige situasjoner.
De to-minutters video ender med kameraet å dra tilbake for å avdekke en hvit tenåring å se på video på sin laptop. (Det er også en “Gratis Kodak” plakat i soverommet hans.) Noen — antakelig hans mor roper, “Lucas!” Ungen overraske, smeller sin laptop, og går ut av rammen. Det hele er en fascinerende meditasjon på hvordan teknologi formidler avstanden mellom kulturer, og hvor enkelt det er å konsumere noe som føles tabu når du er online. Lucas, en ung hvit voyeur, var å nå ut med informasjon på tvers av tid og rom, fordi han ønsket å vite hva som føltes som — autentisk.