Leah Reich var en av de første internett råd columnists. Hennes spalte “Spør Leah” gikk på IGN, hvor hun ga råd til spillere for to og et halvt år. I løpet av dagen, Leah er Slakk bruker forsker, men hennes meninger her representerer ikke sin arbeidsgiver. Hvordan å være Menneske går hver andre søndag. Du kan skrive til henne på askleah@theverge.com les mer Hvordan å være Menneske her.
Hei Leah,
Jeg er en 17 år gammel gutt som ikke har ferdig med skolen ennå. Hvordan kan jeg slutte å kritisere og å sammenligne meg selv for andre? Når jeg får til noe jeg stort sett ender opp med å tenke, “Det er ok, men de fleste mennesker kunne ha gjort det bedre. Jeg har til å forbedre det.” Eller da jeg falt i kjærlighet, jeg trodde jenta ville ikke velge meg, fordi det er utallige andre mennesker som ville passe henne bedre.
Jeg ofte bare se forskjellen mellom meg og andre. Kanskje det er sånn fordi jeg ser bare de sterke sidene mine venner og ikke deres feil. Kanskje jeg ikke akseptere mine feil og mangler, eller se mine sterke sider. Men så er ikke det alltid hull, forskjeller og problemer som sørger for at folk kommer med sine liv, og gjør fremgang, prøve nye ting?
Kanskje jeg skriver dette, så jeg kan være sikker på at usikkerheten er noe alle har, og den eneste forskjellen er hvordan en person avtaler med det. Jeg tror å bli kjent med andre mennesker er tilnærminger som kan være svært nyttig.
Med vennlig hilsen,
en Kritiker
PS: tror du at alle har et fritt valg? (Kun hvis du er interessert, jeg er ganske filosofisk noen ganger.)
Hei Kritiker,
Du har sendt dette brevet til meg for noen måneder siden. Jeg leste det og ønsket å svare på det, men det var andre bokstaver i innboksen min som føltes mer presserende, så jeg satt den til side for tiden. I det siste, hva som føles påtrengende har endret seg ganske betydelig. Det er på tide å snakke om de spørsmålene du stilte meg.
Mange av kolonnene jeg har skrevet i løpet av det siste året eller så, har tatt opp spørsmål i ditt brev på en eller annen måte. Nesten hver person som er skrevet meg har uttrykt noen form for usikkerhet. Fordi ja, usikkerhet er noe de fleste av oss har avtale med. Kanskje ikke alle! Men vi kan anta at de fleste folk du kjenner og folk flest å lese denne kolonnen har opplevd minst en liten bit av usikkerhet.
Noen ganger usikkerhet er et spørsmål om oppfatning. Det kan påvirke deg mer intenst enn noen andre. Mange mennesker sliter med en god følelse om seg selv, eller bare en god følelse, punktum. Andre er knapt plaget av selv store ting og ta de fleste alt på strak arm. Det er en blanding av hjernens kjemi og lært atferd. Kanskje du vokste opp i en støttende familie, men du fortsatt føler deg lammet av usikkerhet. Kanskje du vokste opp i en forferdelig miljø, men er dypt spenstig. Kanskje det er en kombinasjon. Men forutsetningen er riktig: Usikkerhet avhenger mye på hvordan en person avtaler med det, både i form av følelser og handlinger.